"Gravidfrustrasjon"

Jeg er ikke gravid. La oss bare gjøre det klart med en gang.
Jeg har heller ingen plan om å bli gravid.
For min del er babybutikken stengt og etter to vellykkede svangerskap og to friske unger er jeg fornøyd med mitt bidrag til evolusjonen.
Men etter to svangerskap ser ikke kroppen min ut som den gjorde før.
Mitt "problemområde" er at jeg har fått kulemage. Jeg har overheng og vinger bak, men flesket er ikke jevnt fordelt rindt... jeg har mest midt foran.
Og det irriterer vettet av meg.
Ikke fordi det er i veien, men fordi jeg alltid ser gravid ut.
Jeg mener ikke at jeg ser gravid ut selv, men folk jeg treffer, mener tydeligvis at jeg gjør det.
For et par uker siden var jeg på en gullsmedbutikk og skulle kjøpe en dåpsgave da ekspeditøren plutselig stryker meg over magen og spør "er det gutt eller jente?". Jeg ble så paff, og fremdeles rimelig fokusert på dåpsbarnet så jeg svarte "jente....?" Og ekspeditøren fortsatte å bable videre om at hun hadde vært sikker på at jeg ventet en gutt og at hun skjelden tar feil om slike ting. Jeg var så paff at jeg fikk meg ikke til å si noe og gikk ut av butikken med dåpsgaven i en pose og en vond følelse i magen.
Så, for et par dager siden var jeg på et arrangement på datteren min sin skole da en mor tar tak i meg og soør om jeg "skal ha smått". Jeg fikk summa meg nok til å si at jeg var litt oppblåst og ikke har hatt tid til å trene.
Jeg føler at min kropp funker som den er, men jeg blir litt satt ut når folk så ukritisk antar at jeg er gravid.
Kulemage er ikke gøy...

Velkommen

Nå har du antageligvis ramlet innom her så da bør jeg vel prøve å si noe om hva dette handler om.
Jeg er en 37 år gammel tobarnsmor med manglende moteriktig "flat" mage.
Jeg buler utover på midten og nekter å tro at jeg er den eneste med denne kroppsfasongen.
Problemet er bare at resten av verden, klesbutikker, ukeblader og butikkansatte ikke har innsett at enkelte av oss kvinner i vår beste alder kan ha et lykkelig liv i str 40 +, med mage.
Jeg er str 40, og bmi'en er godt innafor. Utfordringen er bare at klær i str 40 fra kjedebutikker flest gir meg enten "mummitrollfasong" eller får meg til å se gravid ut.
Denne bloggen er her for at jeg skal få ut litt frustrasjon over klesfasonger for pinner og snåle situasjoner jeg kommer oppi.
Jeg vil ikke drive med "fatshaming" eller noe slags slankeblogging.
Her vil jeg være glad i den kroppen jeg har og heller være sinna på folk som vil ha en "norm".